Divers en betegnelse om gemytt

Samfunnet vi lever i er vi flinke til å ty til beskrivelser av personlighetstrekk: beskjeden, sjenert, blyg, stille, lavmælt, forsiktig, dette er ofte replikker vi utveksler uten å ta notis i hva budskapene egentlig meddeler.

For hva meddeler de egentlig?

Verden har alltid hatt preferanser om ønsket atferd og i dette ønsket har det alltid vært rom for ting vi skal skjule, ting som da ikke er like godtatt i samfunnet vi er en del av. Før skulle man tukte barnet, barnet skulle oppføre seg. Læreren stod med kjepp i klasserommet og mor og far med bjørke kvist innenfor husets 4 vegger. Tukten adferden skulle håndheves ved var hard.

Opp gjennom årene har vi gått gjennom litt av hvert for å forme samfunnet til å stå her vi står i dag, kjønnsmessige forventninger, rollebesetning, seksualitet har vært noen av fanesakene som normen og konformen samfunnet har opprettholdt og forskanset seg i. I dag er det store, litt brautende følelser likt sinne.

Ja, vi har vært gjennom mange tabuer ettersom mennesket har utviklet seg til å stå her vi står i dag, tabuer vedrørende personligheten vår og menneskers atferd. Tukt og adferd er kjente fenomener som holder oss på plass, til å stå her.

Det er jo en godtatt norm vi som samfunn skal passe inn i, som en enkel deltaker i samfunnet vårt, hva er det de sier om tukt og atferd i vårt land: godt norsk? Fremhev visse attributter, de som samfunnet vårt har modellert som ønsket atferd i samfunnet vi er en del av, men skjul andre deler av deg for de rundt deg. Smil, ikke for stort et smil, men i tekkelig grad.

Det er mange følelser og trekk vi som enkelt individ har blitt lært opp til å dekke, trekk som vi etterhvert har lært å skjule for omverdenen. For kravene både samfunnet og kulturen kaster fremfor oss er gjennomgripende og tidvis ubøyelige. Er de sterkere enn stål? Det kan i alle fall se ut som de er sterkere enn det menneskets fysikk er, såvel som sinnet til enkelt individet.

Vi er født med personligheten vår

En av ideene som mange av oss kjenner er som et ømt sår som aldri helt lukker seg, er tankene og følelsene som går på personligheten vår. Dette speilet som samfunnet og verden speiler mot oss, om ønsket lynne, ønsket atferd, ønsket form, lydigheten vår.

Det er fryktelig mange tilbakemeldinger som kastes fremfor oss, det er mange mennesker som kjenner kostnaden av å ikke være bra nok. Ut fra hva vi er født med, ikke hva vi tidligere har spekulert i, men som gen forsker Robert Plomin påpeker, er et naturlig aspekt av genetikken vår, personligheten vår. Det vi kom inn i verden som og jo eldre vi blir, jo mer ser vi ut til å helle mer og mer mot vår naturlige bøyning, personligheten vår. Stille og forsiktig, brautende og en sosial sommerfugl, eremitt og asosial, festens midtpunkt, ja vi har mange ord for det å være introvert og ekstrovert i dag. Med en naturlig del av utviklingen vår, så ser det ut til at vi heller mer og mer mot personligheten vår ettersom årene går.

De estimerer at et sted mellom 30-50% av verdens befolkning er introverte skapninger, de mener og at mange av de som svarer på spørsmålene, forbedrer svarene sine. Så er det mange som kanskje ikke har satt seg helt inn i forskjellige trekkene, som introvert og ekstrovert individ. Derfor har de estimert et vidt spenn introverte skapninger på verdens basis, som spenner seg fra alt mellom 30-50% av befolkningen på verdens basis. Så har vi ting sjenanse, vi har sosial angst og mange har en naturlig trekning mot å være litt eremitt som menneske. Alt er innenfor et visst personlighets trekk som sjenanse, mens sosial angst, det er litt mer sammensatt. For som vi vet i dag, så har og miljøet noe å si for hvordan vi kjenner det på innsiden av oss. Men en god miks av våre medfødte gener og miljøet påvirker oss i varierende grad.

I dag kan vi jo stille spørsmål til flere ting, vi har gått fra å ha fokus på hva som er personligheten vår, til i stor grad å forespeile at miljøet er avgjørende for sjenansen vår og hvor sosiale vi er. Til å stå her med genforskningen som helt tydelig påpeker at personligheten er vi født med, sjenanse er vi født med, ekstroversjon er vi født med. Selv om miljøet er viktig er ikke det avgjørende for personligheten vår, din naturlige slutning som ekstrovert, introvert eller blyg/ beskjeden/sjenert, eller de som da betegner seg som en eremitt.

Man kan jo undre seg over hvorfor så mange av oss sliter med forventninger vi ikke er i stand til å møte. Hvorfor popper det opp bemerkninger både her og der, som her ikke er ment eller bemerket i en positiv vinkling, ting som: så sjenert, så blyg, eller hen er en eremitt. Når vi vet at konstitusjonen vår er forskjellig, personligheten vår er forskjellig. Vi er født med forskjellig ankerpunkt, som er en heldig ting, for vi skal jo overleve på denne planeten.

Så hvorfor vi i 2024 sliter med å integrere bevissthet om hva som skal til for at beskjedene, introverte, eller en eremitt kjenner fullkommen verdi i settingen hen står i, kan jo virke totalt uhåndgripelig.

Integrere vi helhetlig bevissthet for normalitet, eller nok bevissthet rundt personlighetstrekk?

Fra barneskolen av har vi lagd arenaer for de ekstroverte

Samfunnet vårt har modellert skolen, arbeidsplasser og samfunnet generelt for at vi skal menge oss i mengden. Vi skal puste inn med magen og være oss selv i blant fremmede, bekjente og venner, på jobb, skolen og i sosiale settinger. Når vi på samme tid vet at mange foretrekker mindre støy og mindre grupper og mange drikker for å bli mer trygge i sosiale settinger -som en fest, middag, ut med venner, eller ut på en ny date-. Og som Susan Cain meddelte i boken Stille, behovet for å ta seg en liten en, før man holder et foredrag eller en tale, bare for å roe nervene sånn at det går an å artikulerer det man skal, uten å snuble i ordene der oppe på scenen. For å tørre å puste inn med magen og være oss, helt og holdent hvem vi er i enhver sosial setting.

I dag vet vi alt dette. Men likeså presses vi, gjennom samfunnet vårt, fra barnsben av, for å agere og oppføre oss på en måte de rundt seg forventer seg av oss som barn. ta deg sammen, vær mer selvsikker a, rekk opp hånda, ta mer plass, vær mer….

Vi forventer ting som høflighet, et hei, vi forventer at barna skal opp på scenen og utfolde seg, vi forventer at barna skal rekke opp hånda si og være aktive i klasserommet, for vi roser de og vi karaktersetter de for deres deltakelse der. Minus for mindre deltakelse, pluss for aktiv deltakelse.

Vi forventer ting som at du skal være med på en fest, en dans, et arrangement der vi sosialiserer med bekjente, fremmede og med venner. Vi forventer mang en ting, av de vi omringes av, i forbindelse med deltakelse, gemytt og væremåte.

Evner vi å komme til et sted i historien vår der vi heller enn å meddele mot gjeldene part, for sjenert, for stille, så skaper vi en bakgrunn der vi ordlegger oss litt mer omhyggelig, så fint at du tenker etter før du tar en avgjørelse, så fint at du ser deg rundt før du. ….. Så fint at du er du, akkurat som du er, deg. For tenk hvis alle mennesker tenkte helt likt, gjorde det samme, likte samme ting.

Tenk hvis vi hadde forventet at de sosiale/ ekstroverte skulle sitte fastspent på pulten sin, ikke rekt opp hånda si, ikke stått på scenen for 7 gang, ikke bydd opp til dans, ikke fått applaus for at akkurat denne ungen nok engang fikk så stor plass. Bare skrudd av en del av personligheten sin, der vi meddeler, -du er for sosial, du er for aktiv, du er for glad!- Du tar for mye plass.

Hva vil å integrere divers en personlighet gi oss som verden?

En av tingene genforsker Robert Plomin påpeker er dette: «hadde vi bare akseptert at vi er født med personligheten vår, så hadde verden vært et bedre sted å leve».

Toleranse og forståelse er kanskje trekk vi sliter med å integrere i samfunnet vi er en del av. Kulturelle forventninger er godt integrert i samfunnet vi lever i, og er en del av. Og forventninger som er integrert i samfunnet og gjeldene kultur er strevsomt å skru helt av.

For over 100 år siden var preferansene annerledes enn de vi har i dag, kanskje det var greit å være forsiktig anlagt, stille, undrende, reflektert og litt sjenert, som Albert Einstein, som viste seg å være autistisk anlagt? Har preferansene i samfunnet nå, blitt spissere, mer ensrettet, enn da?

Hvis vi som samfunn og som et enkelt individ, hadde tilegnet oss kunnskap for å få en mer fredfull verden, ved å akseptere at forskjellige personligheter er rett som det er bra, en balanse skål jeg vil tro en antropolog vil kunne bekrefte er en naturlig del av utviklingen vår som art. For å overleve og for å sondere terrenget vi er en del av.

Tenk hvis alle hadde tatt avgjørelser uten å tenkt seg om, tenk hvis alt det mellommenneskelige i samfunnet vårt var borte på et blunk. Tenk hvis alle individer gemyttmessig var helt like, ville vi erfart kunst, musikk, miljøkamper, skjønnhets litteratur, eller konstruktive samtaler på tvers av forskjellige kulturer og holdninger, som samfunnet er en del av? Ville alle stemt på Trump?

Mon tro om vi evner å se ting fra et annet hold, ikke bare ved å tolerere mennesker som er som de er, men også å skape større plass i samfunnet, for å skru av forventninger, og arenaer som heier på et slags menneske.

Mon tro om vi slutter å referer til folk som: for beskjeden, sjenert og blyg, heller enn introspektiv, analyserende og reflektert, ganske oppegående egentlig. Tenk hvis vi hadde kommet dit hen at istedenfor å overkjøre stille mennesker, for det skjer omtrent hvert eneste sekund, så hadde vi forstått, at de, under enhver setting, sonderer miljøet og de observerer sultent, med et fokusert blikk.

Og at vi kommer dit hen i historien vår, der vi verdsetter alle mennesker og personlighetstrekk som de er, vesentlig for sivilisasjonen vi er en del av. Ikke som vi erfarer i dag, der mange sliter med skam overført av preferansene samfunnet skyver mot oss, med forventningene som prosjekteres mot oss.

Hen skal stå på scenen, dra på fest, å mingle i mengden, eller å være bekvem med bekjente, venner, såvel som fremmede mennesker. Som da reflekterer tilbake hva, at vi hyller de som liker å få oppmerksomhet, mens de som ikke liker å være festens midtpunkt, er hva?